Fattigdom bringer mange utfordringer til mennesker. Da vi ble sendt til Filippinene var oppdraget å nå de fattige og undertrykte. Det som skjedde en dag på Mindoro kan illustrere hvordan vi får gå i ferdiglagte gjerninger, selv om ikke alle dager er like pakket med hendelser.

Vi delte ut skolemateriell til fattige barn i noen veiløse landsbyer østover langs kysten fra Abra de Ilog. Etter utdeling både av Guds ord og skolemateriell, bringer de ofte syke til oss for forbønn og hjelp. I samtalene ble vi oppmerksomme på at i nabolandsbyen (4 timers gange), var det tre barn med hareskår. I området var det også fem bønder med så stor brokk at de ikke lenger kunne arbeide. Alt dette kan ordnes med ganske beskjedne midler, men fattigdom stanser dem. Våre vekslepenger kan gi dem et nytt liv!

En ung mor (20) med syv barn, trengte hjelp for å komme til sykehuset med de to minste. Så hun kom med oss i båten, og Tone kjørte henne til sykehuset. På sykehuset møtte Tone en mann fra en av de andre landsbyene vi arbeider i. Tidlig på morgenen hadde kona født et barn på sykehuset, men det hadde gått galt og både mor og barn døde. Midt i sorgen hadde han forgjeves prøvd å ordne med transport av likene tilbake til landsbyen for begravelse. Ingen ville gjøre kjøretøyene sine urene med døde mennesker, og han hadde ikke penger til å få hjelp hos begravelsesbyrådet. Tone ble redningen i den vanskelige situasjonen, for vår bil, som er i Guds rikes tjeneste, kan ikke bli uren!

Turen til sykehuset denne dagen var planlagt fordi Tone ville se til en mor fra en av landsbyene som hadde fått trillinger. Alle tre var i fin form ved fødselen, men mot alle råd fra både oss og sykehuset dro familien hjem til landsbyen etter en uke, selv om vi hadde tilbudt dem hjelp. Dette bestemte bestefar i familien. Av erfaring vet vi det er en utfordring å ta med seg tre for tidlig fødte barn hjem til så primitive forhold. Etter et par uker ble babyene syke fordi de ikke hadde fått nok væske. De kom tilbake til sykehuset, men en av trillingene var blitt for svak, og døde av uttørring og lungebetennelse. Nå vil familien ta imot hjelp, og vi har fått overført de to siste babyene til National Childrens Hospital i Manila der de får behandling. Det lokale sykehuset har ikke nok ekspertise på så små babyer.

Takk for at dere lar oss være deres forlengede armer for å hjelpe de fattige. Sammen ser vi store forandringer i menneskers liv.

Tone og Noralv Askeland

Fattigdom bringer mange utfordringer til mennesker. Da vi ble sendt til Filippinene var oppdraget å nå de fattige og undertrykte. Det som skjedde en dag på Mindoro kan illustrere hvordan vi får gå i ferdiglagte gjerninger, selv om ikke alle dager er like pakket med hendelser.

Vi delte ut skolemateriell til fattige barn i noen veiløse landsbyer østover langs kysten fra Abra de Ilog. Etter utdeling både av Guds ord og skolemateriell, bringer de ofte syke til oss for forbønn og hjelp. I samtalene ble vi oppmerksomme på at i nabolandsbyen (4 timers gange), var det tre barn med hareskår. I området var det også fem bønder med så stor brokk at de ikke lenger kunne arbeide. Alt dette kan ordnes med ganske beskjedne midler, men fattigdom stanser dem. Våre vekslepenger kan gi dem et nytt liv!

En ung mor (20) med syv barn, trengte hjelp for å komme til sykehuset med de to minste. Så hun kom med oss i båten, og Tone kjørte henne til sykehuset. På sykehuset møtte Tone en mann fra en av de andre landsbyene vi arbeider i. Tidlig på morgenen hadde kona født et barn på sykehuset, men det hadde gått galt og både mor og barn døde. Midt i sorgen hadde han forgjeves prøvd å ordne med transport av likene tilbake til landsbyen for begravelse. Ingen ville gjøre kjøretøyene sine urene med døde mennesker, og han hadde ikke penger til å få hjelp hos begravelsesbyrådet. Tone ble redningen i den vanskelige situasjonen, for vår bil, som er i Guds rikes tjeneste, kan ikke bli uren!

Turen til sykehuset denne dagen var planlagt fordi Tone ville se til en mor fra en av landsbyene som hadde fått trillinger. Alle tre var i fin form ved fødselen, men mot alle råd fra både oss og sykehuset dro familien hjem til landsbyen etter en uke, selv om vi hadde tilbudt dem hjelp. Dette bestemte bestefar i familien. Av erfaring vet vi det er en utfordring å ta med seg tre for tidlig fødte barn hjem til så primitive forhold. Etter et par uker ble babyene syke fordi de ikke hadde fått nok væske. De kom tilbake til sykehuset, men en av trillingene var blitt for svak, og døde av uttørring og lungebetennelse. Nå vil familien ta imot hjelp, og vi har fått overført de to siste babyene til National Childrens Hospital i Manila der de får behandling. Det lokale sykehuset har ikke nok ekspertise på så små babyer.

Takk for at dere lar oss være deres forlengede armer for å hjelpe de fattige. Sammen ser vi store forandringer i menneskers liv.

Tone og Noralv Askeland